"Da jeg var liten, var høye hæler bare en drøm for meg. Hver gang jeg bruker de upassende høye hælene til moren min, har jeg alltid en trang til å bli voksen raskt, bare på denne måten kan jeg bruke flere og bedre høye hæler, med sminken og den vakre kjolen min, det er det jeg tenker på når jeg vokser opp.
Noen sa at det er en tragisk historie med hæl, og andre sa at hvert bryllup er en arena for høye hæler. Jeg foretrekker den siste metaforen."
Jenta, som forestilte seg at hun kunne bruke den ene røde høye hælen på sin voksende seremoni, med et lengtende hjerte, snu seg rundt, rundt, rundt. Som 16-åring lærte hun å bruke høye hæler. Som 18-åring møtte hun en riktig fyr. Som 20-åring, i bryllupet hans, hva var den siste konkurransen hun ønsket å gå i den høye jenta hun selv måtte lære å være i.
Hun var i andre etasje, men den høye hælen hennes gikk i første etasje. Tok av seg den høye hælen og nøt friheten i dette øyeblikket. Neste morgen tok hun på seg den nye høye hælen og begynte på en ny historie. Det er ikke for ham, bare for henne selv.
Hun har alltid elsket sko, spesielt høye hæler. Klærne kan være sjenerøse, og folk vil si at hun er elegant. Også klærne kan bindes opp, og folk vil si at hun er sexy. Men sko skal være akkurat passe, ikke bare passe, men også tilfredsstillende. Dette er en slags stille eleganse, og en kvinnes dype narsissisme også. Akkurat som glasstøffelen er forberedt for Askepott. En egoistisk og forfengelig kvinne kan ikke bære den selv med tærne kuttet av. En slik delikatesse er bare for sjelens renhet og ro.
Hun mener at i denne epoken kan kvinner være mer narsissistiske. Akkurat som hun tok av seg den høye hælen på den tiden, og tok på seg ny høy hæl. Hun håper at utallige kvinner vil bli styrket ved å tråkke på deres uhemmede og velsittende hæler.
